Schanchene i Øst-Finnmark

(Gjengitt fra Tana historie- og museumslags årsskrift DEATNU (TENO – TANA) for 1991.)

 

Schanche-navnet har vært kjent i dette landet siden 1400-tallet, men til Tana i Finnmark kom navnet først ved overgangen fra 1700- til 1800-tallet Det var det meget virksomme forretningsgeniet Schanche fra Avaldsnes i Ryfylke. Han var født 28.8.1778 på Avaldsnes. Det er denne grenen av Schanche-slekten jeg skal forsøke å fortelle om. Men da må jeg først gå til J. Hornemans stamtavle, i bind 16.

Vi møter navnet først i en skiftesak i året 1674 for Joen Andersøn Schanche i Findvegården i Trondhjem. Han er handelsmann. Hans sønn Anders Joensen Findvegard har tatt Findvegard til etternavn. Og hans sønn, som er handelsmann på Karstenøy i Nærøy, heter Jon Andersen Findvegard, født 1679 og død i 1749. Dennes sønn gikk over i historien som postverkets reformator. Han heter Jens Schanche, født 1717 på Karstenøy i Vikna i Nord-Trøndelag. Han er den som tar Schanche-navnet tilbake som slektsnavn. Som ung mann var han pro­kurator i Trondhjem. Året 1748 ble han midlertidig postmester i byen, da den ansatte postmester ble suspendert. Et år var han i denne stil­lingen før han ble ansatt som lagtingsskriver i Trondhjem. I foredrag på Schanchestevnet i Trondhjem 1989 het det:

  «Han skulle komme tilbake til Postverket senere, og det sies den dag idag at hans gjerning innen      Postverket dannet grunnlaget for dagens system.»

I denne tiden var det bønder som sto for postombæringen i sine distrikter. Det var enslags biinntekt for enkelte bønder, som da ble kalt for «postbønder» Det var ikke alltid så greitt med denne post­ombæringen i den tidens veiløse og ulendte områder. Innen Postverket var man inne på tanken å bytte dette systemet ut med postryttere. Man mente at ryttere til hest kom raskere frem med posten enn om man brukte postbærere. De ansatte postbønder ble tilskrevet, men de svarte nei til denne tanken og mente at det ikke var tilrådelig å bruke hest i disse bratte landområdene. Det var i denne forbindelse at lagtingsskriveren i Trondhjem ble innkalt til å møte Postdirektøren i Kø­benhavn.   

 

Postrytter fra det 18de Aarhundrede efter Tegning af Postmester Jens Schanche, Kristiania. Tegning fra Postens Historie

I 1752 var Jens Schanche i hovedstaden i møte hos Postdirektøren der han la frem sin plan for utbedring av postgangen i det Sønnen- og Nordenfjeldske Norge. Han tilbød seg å sette seg personlig inn i forholdene ved å reise ruten rundt. Samtidig kunne han se om post-bøndene gjorde jobben sin. I mars 1753 reiste han til Romsdalen for å sondere terrenget derfra. Og i juni samme år la han ut på en ferd til hest langs ruten Trondhjem - Gudbrandsdalen - Kristiania - Hadeland - Valdres - Lærdal - Voss - Bergen. Fra Bergen tok han sjøvegen til Stavanger, og derfra på land igjen: Kristiansand - Aren­dal - Kristiania - Smålenene - Trondhjem. Han brukte to måneder på denne turen, og han antok at det ville ta totil tre år å få gjort ferdig dette arbeidet. 

Jens Schanche fikk satt den nye planen for postordningen sør for Trondhjem ned på papiret. I denne så omfattende planen dukker det opp nye begreper, slik som Poståpner, Postjeger, Postrytter, Post­kontrollør og Postkommisarius. Han gjorde det også klart for post­direktøren i København, at det som sto i veien for å få posten hurtig frem, var nettopp veiene. Og «Schanche ba likesågodt om å få overta embetet som «Generalveimester». Jens Schanche ble ikke «Generalveimester», og det ble ingen veibyg­ging i hans tid i alle fall. Schanche ble titulert som Postkommisarius. Han fikk motta og formidle videre klager over postgangens sendrek­tighet både fra forretningsstanden og fra Amtmennene. Han gjorde sitt for å innprente til postbøndene at de måtte oppfylle sine plikter. 

Stiftsamtmann Grambov klagde i 1771 over postens sene gange. Han sier bl.a.: «Jeg må gjøre opmerksom paa at posten aldri har ordentlig gang, undertiden kommer den 8 dager for sent, - brevene ofte er vaate og skiddenferdige. Alle disse uriktigheder burde og kunne remederes naar en egen postmester paa hvert sted var an­ordnet.» Året 1776 klagde amtmannen på nytt og sa: «... at la den kgl. post trekke av kjerringer og tøser og føres på ved baater er saa fornærmelig en gjerning at vedkommende skyldige bør eksemplariter straffes.»

Og Schanche skildrer de aktuelle veiforholdene i sin rapport til Postdirek­tøren og skriver bl.a.: «Høst og våar naar de ikke kan over med baat og heller ikke gaa eller ri over isen maa de fare med posten over berg og klipper, dels saa steile at de maa heise posten opp og ned ad berg­ene med tau, saa denne er baade lang, møysommelig og dels farlig » I Sverre Steens bok om postverket i Kristiania er dette skrevet om Jens Schanche: «Her er en type embetsmann, nøyaktig, hederlig, dyk­tig og en mann som lever for sitt embete. Som belønning for sitt ene­stående reformasjonsarbeide i postens tjeneste fikk han postmester-stillingen i Kristiania i 1763.» Det hadde en tid vært ugreie med postforsendelser ved Norges hovedpostkontor. Her fikk nå Jens Schanche vise sin dyktighet. I denne nye stillingen gjennomførte han nye ordninger og strengere kontroll over postgangen enn det som hadde vært vanlig. Det ble færre uregelmessigheter etter den nye ordningen. Som påskjønnelse fikk han tittelen «Kancelliraad». I 1774 flyttet han tilbake til sin hjem­by Trondhjem. Der var han Postkontrollør helt til sin død. På grunn av at han følte seg utslitt, søkte han entledigelse fra postmesterstillingen. Han døde 2. desember 1787 og ligger begravet på Vår Frue grav­lund i Trondhjem. Jens Schanche var gift med Margrethe Agnethe Schjødt, født 1717og død 1761. Vi skal senere komme tilbake til Jens Schanches etter­kommere i postens tjeneste. Men først skal vi følge den grenen som kom til Tana omkring begynnelsen av 1800-tallet.

 **** 

Han var født 1744 i Trondhjem. Da Karsten Henrik var 12 år gammel, ble han satt i lære hos en prest, og han måtte flytte med ettersom presten byttet presteembete. Senere gikk han på skole i Trondhjem, men forlot den publique skolen etter å ha vært der i 18 måneder. Der­etter reiste han til København for å lese til prest. Skolen i Trondhjem hadde ikke mere å gi ham enn det han allerede hadde lært. Og prest ble det av Karsten Henrik. Etter endt utdannelse fikk han sokneprest-embetet i Hosanger ved Bergen, der Schanche-slekten var prester gjen­nom 12 generasjoner. Etter to år i dette embete reiste han til Køben­havn for å studere jus. Han fikk juridisk embetseksamen, og som jurist kunne han hjelpe sin far i arbeidet med å utforme nytt regelverk for Postverket.I 1773 giftet han seg med Karen Marie Garmann, f. 1756 på Utstein kloster. Senere ble han sogneprest på Avaldsnes på Karmøy. Karsten Henrik og Karen Marie hadde åtte barn. Av disse skal tre nevnes her:   1. Jens, som var gift to ganger. Først med Marthea Dorthea. Han hadde sju barn med henne.    Så giftet han seg med Thomine Laurentze og fikk 9 barn med henne.   2. Johan Garman giftet seg med Else Sofie de Wahl. Dette paret bragte Schanche-navnet til Tana.   3. Hermann ble kjøpmann og er tipp-tipp-oldefar  til Sophus Schanche i Bergen. Johan Garmann Karstensen Schanche, f. 28.8.1778, var bare ti år gam­mel da faren døde. Faren, Karsten Henrik var bare 45 år da han døde i 1789. Hva som drog Johan Garmann nordover vet vi ikke. Men i Finnmark Fylkes arkiv har jeg funnet et maskinskrevet ark, underteg­net av Nils Pavelsen fra Tana. Der skriver Pavelsen bl.a. «Den første Schanche som kom til Tanen heter Johan G. C. Schanche. Han var sendt til Finnmark som skatteoppkrever.»

Men dette holder ikke stikk. Ifølge tradisjonen kom Johan Garmann til Hammerfest omkring år 1800. Særlig mye skolering nådde han ikke å få av sin far, siden han var så ung da faren døde. Men han gikk på skole i Trondhjem. Tradi­sjonen at han skal ha studert jus i København, er feil. Likevel var hanofte konstituert sorenskriver og fogd i Tana-området. Og ikke nok med det: Han foresto også geistlige tjenester, så som vielser og barne­dåp m.v. Vi vet ikke presis når han kom til Finnmark, men det er belegg for at i 1803 sto han fadder i Kjøllefjord. Han kalles da for faktor. I 1805 var han til alters i Kjøllefjord kirke, og da ble han innskrevet som «kjøbmann».Under sine reiser i Finnmark må han ha blitt kjent med familien de Wahl, som drev gjestgiveri på Hop og som hadde handel i Ham­merfest. Isak Andreas de Wahl, f. 1749 og død 1822, var gift med Else Sophie Schønning, som var født 1759 og døde 1841 på Marienlund i Tana. Han var sønn av Jørgen Brunhorst Wahl og hustruen Else Margrethe Cold. Hun var igjen datter av Claus Ursin Schønning, som var sorenskriver i Salten. Isak Andreas Wahl hadde kjøpt et varelager på Fuglenes i Hammer­fest, hvor han startet handel. Men i 1896 måtte han la forretningen gå til auksjon. Dette nederlaget var ikke det første og heller ikke det siste for den forretningsdrivende Wahl. Han hadde jobbet på et fransk kon­tor i Bergen før han organiserte en vareladning for å starte handel nordpå, men denne vareladningen forliste underveis til Hammerfest. Men han ga seg heller ikke med dette uhellet. Han etablerte seg i Hammerfest ved å kjøpe seg et varelager. Med denne drifta skulle han tjene inn igjen det han hadde lidd ved forliset. Men i 1795 brente uthuset med husdyr og det ene varelageret var bety­delig skadet ved brannen. Konkurs var dermed uunngåelig, og fami­lien flyttet så til Havøysund for å drive fiskekjøp og handel der I Havøysund skulle det vise seg at han hadde en kollega, som ikke var så god å ha med å gjøre. En nessekonge som het Cort Peter Buck. Han ville ikke ha noen konkurrent. Wahl blir anmeldt for ulovlig han­delsvirksomhet. En rettssak blir fremmet, der han måtte forklare seg. Han hevdet at hans ektevidde hustru ikke kunne lastes for innkjøp av fisk, da det etter loven var tillatt for «enhver Undersaat at kjøpe raae Fisk.» Wahl ble så bøtelagt for ulovlig salg av tobakk og brennevin. Av bøtene han fikk, så gikk 60 rd til Cort Buck og det øvrige til «Kon­gens kasse.» Videre heter det i domsboken: «Lensmannen og 2 menn var sendt av fogden tii Wahl for å advare ham mot den ulovlige han­del, men Wahl hadde opptrådt trassig».


Gjestgiveriet blir til på Hopseidet

Ifølge N. A. Ytrebergs bok «Handelssteder i Finnmark kom Isak Andreas Wahl til Hopseidet i 1799. Han fikk iallfall gjestgiverrett på østsiden av Hopseidet 12. oktober 1799 mot å svare en riksdaler i årlig avgift.På Hopseidet drev han fiskekjøp og handel. Her hadde han tillat­else til brennevinssalg. Mulighetene lå vel tilrette for en mislykket forretningsmann. Sjøsamene som bodde her, kjente ikke til bokstaver og tall. Den slags lærdom hadde samene ikke fått. De lastet sine båter med fisk og leverte den til sin kjøpmann. Ytreberg skildrer stedet slik:«Ved Omgang snur landet innover til Tana. Vi passerer det gode fiskeværet Finnkongkeila og dreier om Segelneset inn Hopsfjorden til handelsstedene Hop (Skjånes) og Hopseidet. På Ytre Hop har det «til­forn bodd mange folk og stått en herlig kirke med 3 tårn,» heter det i 1694; men på den tid var den allerede borte. Omkring 1750 var Hop helt ubebodd, skjønt her var utmerket fiske og god hamn. På Hops­eidet var det engsletter som ble høstet av distriktets folk. Her bodde i 1801 ti familier av sjøfinner.» Johan G, Schanche drev handel på Omgang og er blitt titulert som interimskjøpmann. På Hopseidet Gjestgiveri gikk hans tiltenkte og drømte. Da krigen med England brøt ut i 1807, sendte fogden beskjed til samtlige lensmenn om at almuen som hadde våpen, måtte møte i tilfelle fiendtlig angrep, så vidt mulig utstyrt med sabler og rifler. De som ikke hadde det, skulle møte med spyd, seikroker eller annet som kunne ansees passende. Under kommando av lensmennene skulle så disse improviserte heimeverns-avdelinger «fordrive fienden fra hvilken kant han enn måtte komme.» Det var i denne forbindelse Johan G. Schanche kom i Kystvernet. Først ble han tilsatt som anfører under våpenøvelsene i Omgang dist­rikt. Året 1810 ble det foretatt registrering av båter i Kystfinnmark, fra størrelse fembøring og oppover, eller båter fra 300 Voger og mer.» (1 vog = 17,932 kg) Det viste seg at Johan G. Schanche hadde en Russe Baad på 300 Vog blant de ti seilbare. I hele Finnmark var det den gang: 2 Tændringer  på  1.600  vog3 Fembøringer på     300 vog1 Russeskip     på      400 vog1 Komse          på      400 vog1 Russelodje    på      400 vog2 Russe Baad   på      300 vog 

Johan Garmann gjorde seg bemerket i Kystvernet. «En tid var han sjef for 3. divisjon i Øst-Finnmark. I den forbindelse vil jeg vise til general A. D. Dahls bok «Nord-Norges forsvar - fra vikingetiden til idag», hvor Dahl forteller at kystvernet på den tiden da Johan Schanche var militær sjef, fikk utlånt våpen fra Arsenalet i Trond-hjem, og det var «- endel mundladningsgeværer - pallasker - lange sverd med rett klinge både til hugg og støt - hellebarder - som er en stridsøks med spyd på enden av skaftet - og endelig en kanon som en kunne skyte sikkert med på 100 skritts avstand.» Vi vil kanskje smile når vi tenker på dagens teknologi og våpenarse­nal. Men når vi tenker på den vilje til å forsvare seg mot fiendtlig over­grep fra en stormakt mot et lite folk i dette karrige polarlandet, så er det bare å vise ærbødig respekt.

 

Johan Garman utvider sin virksomhet

Midt under sjuårskrigen, i 1810, kjøpte Johan Garman handelsstedet Gullholmen i Tana og fikk skjøte på eiendommen. Samme år søkte han handels- og brennevinsrett. På den vestre bredden av Tanaelva sto «Finnekirken» fra Thomas von Westens tid. Stedet var blitt et sam­lingssted for sjøsamer, elvesamer og fjellsamer. Og fra gammelt hadde det vært et handelssted for lakseoppkjøpere. Handelsbodene og de andre uthusene var kongens eiendom. Handelen her ble omtalt som «octroyhandel». Det betyr at det var «Kongens privilegium» å drive handelen. Et dokument om dette var skrevet ut av Justitsraad Frisch som selger og Johan Garman Schanche som kjøper. «Underskrevne Niels Nielsen Tyesen, tiistaar herved at have solgt og overdraget, ligesom jeg i kraft af den mig af hr: Justitsraad Frisch meddelte Fuldmagt, dateret 26de Februari 1808, og Notarialiter bekræftet under samme dato, sælger skjøder paa bemeldte Hr: Justitsaad Frischs Vegne til Kjøbmand Hr: Johan Garman Schanche hans ifølge Skiøde dateret 28de Junii og tinglæst 29de ditto, ejende Handelssted paa Guldholmen i Tanens Sogn under Østfinmarken, med alle paastaaende Huusebygninger, intet undtagen, og der i værende 3de Jern Vind ovne, samt de paa Fastlandet staaende Huusebygninger, bestaaende af en liden Stuebygning og et Fæhus, for den imellem os mudtlig omforenede Kjøbesum - 400 rdr -, og da bemeldte fire hundrede Riksdaler til mig er betalt, skal bemeldte handelstæd med alle paastaaende Huusebygninger, samt de paa Fastlandet omført Bygninger og Handelsrettighed, herefter følge og tilhøre bemeldte hr: Schanche, hans Hustrue og Arvingersom en sand og rættmæssig tilkjøbt Ejendom, med lige ret som Hr: Justitsraad Frisch samme ejet haver efter ovenmeldte Adkomst, hvor til dette Skiøde bliver hans og Deres trygge Hiemel. Guldholmen det 19de Julii 1810 Niels Nielsen Tyesen»  Den 31. juli 1811 blir kjøpekontrakten og skjøte på eiendommen Gull­holmen tinglyst i Skatte- og Sageting for Tanens Sogn. Eiendommen var sikret, og familien Johan Garman Schanche flytter til Tana. Nye krefter er kommet til det gamle handelsstedet, og folket får handle igjen etter mange års varemangel. Johan Garman er også blitt engros-handler på Omgang, og derfra kommer varer til Gullhomen. Med handelen fulgte også rett til salg av øl og brennevin. Kunder kommer langveis fra og handelen går glimrende. Eieren sjøl handler med russerne i Omgang. Her kjøper han alt som russerne har å selge. Disse russerne får ikke seile lengre vestover. For mellom Nordkyn og Tromsø krysser engelske kanonbåter og blokkerer dette havområdet. Omgang er beskyttet av Nordkyn og derfor et noe tryggere sted enn området vestfor. Carsten Henrik Schanche var nummer to av barna til Else Sofie og Johan Garman Schanche. Han ble født 5.6.1814. Den tjuende novem­ber 1853 ble han gift med Marie Johanne Nilsdtr. Peelika, som var født 1832 i Haparanda. Familien hennes hadde flyttet til Rafsbotten i Alta. Carsten Henrik var handelsmann på Skugge. Carsten Henrik druknet sammen med broren Kristoffer i Tanafjorden 18. april 1859. Carsten Henrik og Marie Johanne hadde tre barn sammen: Carstine, Sofie og Hermann. Etter mannens død utvandret enken og barna til USA. Carsten Henrik hadde før ekteskapet en sønn med fjellsamepiken Karen Persdatter Buk. Denne sønnen, Henrik Carstensen er født 8. mars 1843 i fjellet. Han var reineier og bosatt i Polmak. Sjuende juli 1878 giftet han seg med Karen Johnsen Porsanger, som var født 1.2.1851. Hun var datter av John Johnsen Porsanger og hustruen Margith Andersdatter Gutt­orm fra Karasjok. Henrik Carstensen hadde bl.a sønnen John Ole Henriksen, som senere gikk over til å bruke navnet Schanche. Han var født 3. august 1891 i Polmak og var småbruker og poståpner i Båteng fra 1948 til sin død i 1962. John Ole ble gift med Elen Berit Hansen, f. 3. april 1893 i Polmak som datter av Hans Johnsen Svart og hustruen Elen Iversdatter Porsanger. Elen Berit og John Ole har åtte barn: 

  1. Nils Henrik Schanche, f. 10.05.1921 i Polmak og død 24.2.1971 da han ved et uhell falt ned fra hustaket og       døde på stedet. Han var trygdesjef i Polmak og fortsatte etter kommunesammen­slåingen i Tana Trygdekasse. Han var gift med Marie Johanne Olsen, f. 30.12.1930 i Tana. Sammen hadde de barna Torstein f. 1952, Bjørg f. 1957, John Asle f. 1964 og Elisabeth f. 1971.
  2. Elen Berit f. 16.10 1922 og gift med Normann Hjelmbrekke, Mære.
  3. Karen Anna f. 5.11.1924 og gift med Terje Holthe, Oslo.
  4. Håkon f. 3.8.1926 og død 22.5.1985. Han hadde handelsskole, Kommunal- og Sosialskolen samt økonomi    fra Handelshøysko­len. Han var lærer i handelsskolen før han ble tilsatt som forval­ter og senere økonomisjef ved Tana Helsesenter.
Han ble gift med Mary Jægervann f. 23.8.1936 i Gamvik. Hen­nes foreldre var Ole Jægervann og hustru Keyaa Danielsen, begge fra Ulsfjord. Disse hadde først slått seg ned i Mehamn, men da han klødde av jordbruksinteresse, flyttet de til Langfjord i Tana og startet med kombinasjonsbruk fiske og jordbruk. Mary og Håkon Schanche har to døtre: May Helen og Hilde Gunn.
  1. Signe f. 14.7.1929 og gift med Odd Selfors fra Vefsn.
  2. Ragnhild f. 21..6.1931 og gift med Trygve Østgård.
  3. Marie Ingrid f. 9.7.1932 og gift med Wilhelm Ervik, Bodø. Disse har seks barn.
  4. Solveig f. 2.7.1936 og gift med Magnus Arntsen, Mosjøen. Disse har to barn.

 « Kristoffer Garmann Schanche, f. 29.6.1817 i Tana, er nummer tre av Else Sofie og Johan Garmans sønner. Han druknet sammen med bro­ren Carsten under en seilas i Tanafjorden 1859 og etterlot seg da hustru og fem barn. Kristoffer var handelsmann på Birkelund i Tana. Han var gift med Anne Cathrine Brix — datter av Henning Brix i Lebesby. 

Disse hadde i alle fall barna Johan Brix Schanche, f. 26.4.1842 i Le­besby og død 22.2.1900, overtok eiendommen Skjånes ved skjøte 15.6.1875 fra sine onkler Hans og Nils Schanche i Tana for kjøpesum­men 1.000 spd Han fortsatte så handelsvirksomheten på Skjånes. Han var gift med sitt søskenbarn Elisabeth Schanche, som var født 24.8.1848 i Polmak og døde 3.3.1917 på Skjånes.

De hadde to barn: Hans Garmann Schanche og Wally Schanche. Hans Garmann Schanche var født 29.7.1874 på Skjånes og død 21.10.1938. Han fortsatte handelsvirksomheten på Skjånes etter sin far.  Han var gift med lærerinne Johanna Marie Andreassen,  f. 19.1.1873 i Gamvik, datter av fisker Andreas Olsen Sten og hustru Petronelle. De flyttet fra Sømna til Gamvik i 1866. Johanna Schanche døde i Berlevåg 22.2.1963 — 90 år gammel. I 1931 ble Hans Schanche ansatt som poståpner i Berlevåg. Han solgte da en del av handelsstedet Skjånes til Staten for ombygging til internatskole og nybygging av kirkekapell for indre del av Gamvik kommune — og flyttet selv til Berle­våg med sin familie.

De hadde seks barn: Bjarne, Gunvor, Asbjørg, Trygve, Aase og Else. Bjarne Schanche, som var født 23.7.1902 i Vadsø, fortsatte som kjøpmann og poståpner på Skjånes etter sin far. Han giftet seg med Henriette Jørgensen, f. 7.9.1905 på Finnsnes og død 24.10.1967 på Rikshospitalet i Oslo. Bjarne Schanche ble blind i 1959 og måtte av­vikle virksomheten på Skjånes. Han døde 17.9.1969 på Vadsø syke­hus.

De hadde barna: Tove Schanche f. 1.8.1938 i Berlevåg og Karsten Garmann Schanche f. 10.8.1942 i Berlevåg. Lærer Bjarne Lillevik i Mehamn skrev minneord om Hans Schanc­he i 1938 og senere om sønnen Bjarne i 1969 — og han sier bl.a.:«Hans Schanche, Berlevåg, var for sine en eiegod mann, far og venn — og for oss andre et stort og godt menneske, hvis stillfarende vesen og medfødte takt avtvang aktelse.»Og om sønnen Bjarne sier han bl.a.:«I hans tid, da det å være kjøpmann ikke var så greit som i dag, had­de han et omdømme og en omtale som kun var mulig for mennesker av hans støpning. På grunn av sitt rolige vesen kunne han ikke bli an­net enn aktet og avholdt.” Gunvor Schanche, f. 22.10.1903 på Skjånes, var kontordame og gift med Jan Hilmar Andersen, f.23.7.1892 i Vardø. Han var oppsynsmann i Statens Havnevesen ved Havnedirektoratet i Oslo, i Berlevåg, og i Ka­belvåg i til sammen 51 år. Han er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv for lang og tro tjeneste. Han døde 28.11.1963.

De fikk to barn: Inger Johanne Andersen, f.26.3.1931 i Berlevåg og Finn Schanche Andersen, f. 17.5.1935 i Berlevåg. Asbjørg Schanche, f. 27.5.1905 på Skjånes døde som barn 22.4.1917. Trygve Schanche, f. 15.7.1907 på Skjånes, lensmann i Alta, gift med Hanna Marie Johannessen, f. 2.1.1911 i Tyfjord i Tana, datter av kjøp­mann i Finnkongkeila Johs. Johannessen og hustru Berit. Hun døde  29.5.1989 på Hammerfest sykehus.         

De har tre barn: Wenche Marie Schanche, f. 25.6.1937 i Vardø, Turid Elisabeth Schanche, f. 5.4.1947 i Vadsø, og Torbjørn Schanche, f. 21.3.1949 i Alta. Trygve Schanche begynte som lensmannsbetjent i Berlevåg og Gamvik i 1931, og ble i 1935 ansatt som politibetjent i Vardø, hvor han tje­nestegjorde til krigen sluttet høsten 1944. Han ble så lensmann i Pol­mak og høsten 1948, ansatt som lensmann i Alta - hvor han virket til oppnådd pensjonsalder 30.4.1974.Under sin tjeneste i politi- og lensmannsetaten i tilsammen 43 år var han pålagt en rekke offentlige verv. Bl.a. var han fast stedfortreder for sivilforsvarssjefen i Vardø (politimesteren) under krigen 1940-44. Da ca 80% av Vardø by ble utslettet ved bombing og 52 menneskeliv gikk tapt. Han møtte også som vitne ved Den Internasjonale Krigsforbry­terdomstolen i Nürnberg - i straffesaken mot den tyske generaloberst Rendulic. Var formann i Distriktsrådet for HV 18 (Heimevernet). Fun­gerende formann i styret for Finnmark Landbruksskole, Tana. Var i 17 år formann i styret for Alta Privatbank, som gikk i fusjon med DnC, Oslo. Medlem av plan- og byggekomiteen for Finnmark off. gymnas, Alta, og senere medlem av gymnasets forstanderskap. Formann i styret for Finnmark Lensmannslag i flere år. Norges Lensmannslags represen­tant i nemnda for uttak av aspiranter til lensmannsetaten. Etter fratre­delse som lensmann ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv — for lang og tro tjeneste. Aase Elisabeth Schanche, f. 23.8.1909 på Skjånes, overtok poståpnerstillingen i Berlevåg etter sin far Hans Schanche og gjorde tjeneste i 40 år. Hun giftet seg med Harald Frobergskog, som var kjøpmann i Berlevåg. Han var født 9.10.1909 i Velfjord og død 13.10.1963.

De fikk datteren Eli Johanne Forbergskog, f. 19.5.1949 i Vardø. Else Sofie Schanche, f. 11.2.1914 på Skjånes. Hun giftet seg med Alf Johansen, som var kjøpmann og senere sjef i Berlevåg Sparebank. Han døde 5.8.1981.

De fikk sønnen Per Egil Johansen, f. 5.1.1946 i Ørsta. Wally Schanche, f. 4.9.1879 på Skjånes og død 20.9.1943 i Oslo. Hun giftet seg med Sigurd Holmboe, som var kjøpmann og konsul i Vardø. Familien flyttet til Oslo i 1919. Han var f. 28.9. 1868 i Levanger og døde 29.12.1945. De hadde barna: Bergliot Holmboe, f. 31.8.1903 i Vardø og Anton Holmboe, f. 6.3. 1908 i Vardø.

 

Eierskifte ved gjestgiveriet på Hop

Etter Isak Andreas Wahl, som døde i 1822, gikk gjestgiveriet og for­retningen på Hop over til Johan Garman Schanche. Han fikk bevilling 2. desember 1823. Hopseidet var da skyldsatt til 8 kyr og 2 faar og var dermed et av de største brukene i hele Østfinnmark

Carl Johan kom til å overta gjestgiveriet og handelen i Polmak.

 

I 1810 hadde Schanche fått bevilling på Omgang, 1824 på Gamvik Gjestgiveri i Gamvik. Ved særskilt bevilling den 30. juni 1829 fikk han brennevinsrett på Gullholmen mot 2 spd i årlig avgift, og i 1831 i Polmak.

Carl Johan Schanche, f. 14.8.1821 i Tana og død i Polmak 26.4.1881. Han ble gift med Wally Bernhardine Ulich, f. 2.12.1825 i Repvåg i Kjelvik, som døde 30.11.1878. Hun var datter av kjøpmann Christian Wilhelm Ulich og hustru Elisabeth Modin. Carl Johan kom til å overta gjestgiveriet og handelen i Polmak. I 1856 steg den årlige avgif­ten til 10 spd. Det var etter at Carl Johan hadde overtatt handelen og gjestgiveriet. Stedet ble til et betydelig handelssted etter datidens for­hold. Stort sett gikk varehandelen i bytte med landmannsprodukter.

Carl Johan var også elveoppsynsmann fra han flyttet til Polmak og like til sin død. I denne tjenesten gjorde han et stort arbeide for å få til et nytt regelverk for elvefisket i Tana med bielver. Det foregikk på den tiden betydelig lystringsfiske i høstmørket, både i hovedelva og i bielvene. Denne type fiske var skadelig fordi en del laks ble skadet ved dette rovfisket i gytekulpene. Det var også blitt tradisjon at handelsfolk fikk poståpneri etter hvert som det ble opprettet poståpnerier. Og Carl Johan ble poståpner i Polmak og hadde denne jobben inntil hans brorsønn Edvard overtok handelen og gjestgiveriet.

Carl Johan kom med i kommunepolitikken i meget ung alder. Alle­rede i begynnelsen av 1850 omtales han som viceordfører. Til ordfører for Polmak/Nesseby ble han valgt i 1854 og han hadde vervet til 1859. Han omtales av Erik Schytte Blix som en religiøs person i heftet «Ord­førere i Nesseby». Sammen med svogeren Henning Wedege hadde han utgitt en kort «Anvisning for «de Enfoldige» hvorledes de skulle for­holde seg, når de gjerne ville blive salige.» Innholdet utgjorde 20 sider og var oversatt til samisk av kirkesanger Kristian Andersen i Nesseby.

Carl Johan og Wally Bernhardine hadde disse barn:

-          Johan Garmann f. 2.2.1852 i Polmak. Han emigrerte til Amerika i ung alder.

-          Elisabeth Johanne f. 24.5.1848 i Polmak og død 3.3.1917 i Gamvik. Hun ble gift med sitt søskenbarn Johan   Brix Garmann Schanche, som var handelsmann og poståpner på Skjånes.

-          Julie f. 1864.

-           Karl Johan f. 11.11.1854 i Polmak. Handelsbetjent i Vardø.

-          Andreas f. 1857 i Polmak. Telegrafist i Vardø.

-          Hans Nikolay f. 3.3.1859 i Polmak.

-          Amalie f. 1859 i Polmak. Hun var ansatt i Vardø Telefon og Telegraf.

 

Det knytter seg en spesiell historie til denne tiden. Da Fridtjof Nansen 1893-1896 var på sin ferd mot Nordpolen med «Fram», kom han inn til Vardø, der Amalie var telegrafistinne Alle meldinger om ferden gikk ut over Vardø telegrafstasjon, som dermed plutselig var et sær­deles viktig knutepunkt. Amalie fikk en særdeles travel tid, men hun har tydeligvis gjort en god jobb. For noe senere mottok hun et foto­grafi av Nansen, der han hadde påført: «Til Frøken Schanche. Med takk for travle dager i august 1896.» Datert 11.12.1896 og underskrevet Fridtjof Nansen.

 

Edvard Garmann Schanche f. 10.8.1845 i Tana var nummer to av Kristoffer og Anne Kathrine Schanches barn. Han var bødtker og handelsmann på Birkelund i Tana og døde 10.8.1909. Senere handlet han i Polmak. Han ble gift med Karoline Bergitte Hveding, f. 1848 i Baklund i Trondhjem. De hadde ifølge folketellingen år 1900 barna:

  1. Kristoffer f. 1874, handelsbetjent
  2. Andreas f. 1876, gårdsarbeider
  3. Marie f. 1878, poståpner og telefonvakt
  4. Vally f. 1882, husgjerning hjemme
  5. Hilmar f. 1884, postbud
  6. Anna som døde 1968 i Nesseby. Hun var gift med kvartermester Normann Opdahl på Nyborgmoen, og sammen fikk de barna

 

-          Einar Opdahl f. 29.12.1903. Han utvandret ugift til USA og bor i Entoristle i Canada

-          Ivar f. 27.2 1914. Var bøssemaker på Nyborgmoen og senere kontorist ved Finnmark Fylkeskontor. Gift med Ingrid Lehto, f. 14.7.1932. De har en sønn og tre døtre.

-          Ruth f. 12.1.1911. Gift med ekspeditør Hjalmar Engh.

-          Anna f. 16.2.1913. Gift med Valter Andersen, gårdbruker og sjå­før i Tana, f. 5.6.1917 og død 1989. De har sønnene Svein f. 1944, Viktor f. 1946, Vilhelm f. 1953 og Ivar f. 1951.

-          Marie(Majen) f. 6.1.1918 og gift med Ivar Utby i Bardu. De har barna Elinor f. 14.2.1942 og Jan f. 1949.

-          Normann (Bror) f. 28.1.1916 og gift med Ella Hansen, f. 24.12..1922 i Vardø. De har barna Tove Marie f. 12.9.1946, Jens Kristian f. 30.3.1954 og Unni f. 24.12.1952.

 

7. Johan Garman Schanche f. 22.10.1887 i Tana og død 30.7.1963 i Vadsø. Han var Oppsynsmann i Statens Havnevesen i Finnmark, bosatt i Berlevåg, senere i Vadsø. Han ble gift med Anna Maritte Skulbru fra Leknes i Lofoten, f. 5.6.1890 som datter av Kristian Hansen Skulbru og hustru Ingrid Hansen Hamre fra Romsdal. Anna Maritte var jordmor i Berlevåg og senere i Vadsø. Johan Garmann og Anna Maritte Schanche har tre sønner.

-  Edvard Schanche f. 24.8.1922 i Berlevåg, sekretær ved Finnmark fylkesskattekontor. Han er en aktiv mann i fagbevegelsen. Formann i Vadsø Samorganisasjon i 30 år. Leder i Statstjenestemannslaget i Vadsø, medlem i Vadsø kommunestyre i 30 år. To perioder som fyl­kestingsrepresentant, medlem av landsstyret i NKP i 25 år. Også 25 år som leder av Finnmark fylkesparti av NKP og 40 år som medlem av fylkespartiets styre. Gift med Borgny Eriksen, f. 16.2.1925 i Kiberg. Ansatt som kontordame hos fylkesmannen, senere som arki­var ved fylkesadministrasjonen. Hun har også vært benyttet som tolk ved sovjetiske besøk. Hun har også en rekke verv bak seg ikvinnebevegelsen, i Samvirke og i Norsk-Sovjetisk Samband. Borgny og Edvard Schanche har disse barna: Ingrid Margrethe, f. 23.7.1950, adjunkt, og Bjørnulf Egil, f. 22.3.1956. Gift med Anne Reinholdsen f. 5.12.1954.

- Johan A. Schanche, f. 30.11.1925 i Berlevåg. Politikonstabel i Vadsø og i Oslo, senere dommerfullmektig i Salten, sysselmannsfullmektig på Svalbard, politifullmektig i Horten, Kongsberg, Sandefjord og i Rogaland og politimester på Sandnes. Gift med Solveig Lie, Oslo f. 22.5.1926. Deres barn er Inger f. 18.4.1952 og Jon Sverre f. 6.8.1956.

- Ingolf Kristen Schanche f. 27.8.1927. Førstekonsulent i Finnmark fylkesutbyggingsetat. 46 år som sekretær for Vadsø bygningsarbeider­forening. Sekretær i Vadsø kommunale Tjenestemannsforening. Tre perioder i Vadsø kommunestyre. En tid leder i Vadsø teaterlag. Aktiv idrettsutøver. 30 år som leder av Vadsø mosjonslag - popu­lært kalt for Schanches mosjonsparti. Ingolf er gift med Alfhild Bjørkli f. 27.9.1927, som er datter av oppsynsmann Johan Bjørkli og hustru Emma. Alfhild og Ingolf har barna: Kolbjørn f. 7.12.1950. Bygningssnekker (Gift med Kjerstin Dyrseth. De har bar­na Marte f. 8.10.1979 og Magnus f. 21.3.1984); Audhild Ingjerd f. 6.3,1951 i Vadsø. Arkeolog og forsker. Bestyrer av Varanger Sami­ske Museum. (Hun har datteren Mona f. 26.7.1979); Steinar f. 22.5.1952. Miljøvernsjef hos Fylkesmannen i Finnmark. Forstkandidat. (Gift med Judith Hennie Green f. 20.1.1950. De har barna Anna f. 2.12.1978 og Vemund f. 11.2.1984); og Kjersti f. 4.7.1959. Arkeolog og forsker.

 

Anne Cathrine og Kristoffer Schanches tredje barn var Louise Jo­hanne Amalie Schanche, f. 24.9.1849 og død 20.4.1931. Hun var gift med Nils Andersen Seim, f. 3.1.1845 på Haus i Arna og død 9.3.1921. De var bosatt i Bonakas og der var Louise Johanne Amalie poståpner.

Deres 6 barn var:

 

1. Anton Kristian Seim f. 4.3.1874 og død 31.10.1955. Han var en tid kommunekasserer i Tana. Han var den første dampskipsekspeditør i Smalfjord. Gift 27.11.1919 med Elisabeth Bergitte Takle fra Brekke i Sogn, f. 23.3.1890 og død 19.1.1973. Hun var sykepleier og virket en tid på Leirpollen Gamlehjem. Etter at Seim avviklet forretnin­gen i Smalfjord flyttet familien til Sandlia, hvor de drev småbruk ved siden av at han var kommunesekretær. De hadde to sønner og en datter:

-          Nils Seim f. 30.8.1920. Han var reisesekretær og revisor i Finn­mark NKL, senere bestyrer ved Elvebakken Samvirkelag. Gift med Erna Rautio f. 23.3.1924 i Skallelv. De har barna Bjør­nar f. 29.6.1948, Arild f. 4.5.1951, Eli f. 7.5.1953 og Magne f. 14.10.1956.

-          Odd Seim f. 10.10.1923 og død 31.8.1987. Gårdbruker på Birke­lund i Sandlia, assistent ved Tana Trygdekasse. Gift med diako­nisse Klara Marie Hannasvik f. 1.8.1922 i Tømmervåg på Tustna De har barna Dagrunn Elisabeth f. 22.05.1953, Else Marie f. 9.5.1954, Arnfinn f. 26.9.1956 og Margaret f. 9.6.1958.

-  Liv Seim f. 15.9.1927. Gift med Asbjørn Fossheim f. 1.3.1927. De har barna Tor og Alf.

 

2. Hans Seim f. 1.1.1876 var gårdbruker og poståpner i Bonakas. Han døde 9.5.1964.

3. Anna Sofie Katharine Seim f. 19.12.1878 og død 24.12.1895.

4. Kristoffer Garmann Seim f. 3.3.1881 og død i 23.8.1901. Han var ugift handelsbetjent.

5. Martha Sofie Seim f. 15.4.1883 og død ugift i 17.1.1970. Hun var poståpner.

6. Andreas Seim f. 12.6.1885 død 13.8.1960. Ugift småbruker i Bonakas.

 

Av Else Sofie og Johan Garmanns barn noterer vi Isak Andreas f. 1812, som er den eldste av barna. Han var handelsmann i Austertana og senere lensmann i Tana. Han døde 10.5.1869 i Gamvik. Han var gift med Gurine Brandseggen f. 4.10.1812 i Hammerfest som datter av los og tollbetjent Johan Petter Brandseggen og hustru Alette Johanne f. Øhrfeldt. Bryllup sto i Hammerfest 24.7.1837. Sammen fikk de sju barn:

  1. Henriette f. 1840 og gift med Ingebrigt Øyås f. 18.8.1853 i Melhus. Han kom til Tana som lensmannsbetjent og ble senere lensmann i Tana De hadde ikke selv barn, men oppdro et fosterbarn, nemlig Johanna Marie, som ble gift med Hans Garmann Schanche på Skjånes. Ingebrigt Øyas døde 24.2.1889 og ble gravlagt på Tana kir­kegård, Langnes.
  2. Johan Emil Schanche f. 1833, død 21.10.1918 og begravet på Tana kirkegård, Langnes. Han overtok handelen etter sin far Isak Andreas i Austertana. Han giftet seg med Amine Kristine Lund f. 1847 i Kjøllefjord, død 18.6.1923 og begravet på Tana kirkegård, Langnes. Deres barn var:

 

-          Martha Margrethe Schanche f. 29.9.1875 og død 12.2.1960. Hun ble gift 1893 med Lars Halvorsen Schrøen fra Tingvoll, f. 9.2.1857 og død 13.2.1939. Han var byggmester og var bl.a. byggmester for Tana kirke på Langnes. Martha Schrøen drev gjestgiveri på Langnes. De hadde barna Torvald, Hallvard, Lars, Johannes, Kåre, Margit, Åse, Helene og Claudia.
Margit Schrøen f. 5.9.1899 og død 9.8 1975. Hun var gift med handelsmann Halfdan Skjærvik f. 25.9.1898 og død 1977. De var bosatt i Golgotjok i Tana.  Deres barn var Martha f.26.91936 (gift med Tor Kirkeng, Degernes), Laura Kristine f. 5.10.1937 (gift med Odd H. Pettersen f. 20.6.1935 i Austertana.)  De har barna Viktor og Roar. Helene Schrøen f. 5.12.1902 og død 21.8.1983. Telegrafist.

            Kåre Schrøen var yrkesskolelærer i Kautokeino

-          Thyra Schanche f. 6.2.1878. Ugift.

-          Alf Andreas Schanche f. 24.2.1880 og død 1.12.1962. Han var gift med Marie Kristine Lampela f. 13.11.1875 og død 27.7.1955. Han hadde sin arbeidsplass på mudringspramma som tilhørte Statens havnevesen. Under arbeide i Berlevåg ble han skadet så han måtte ta avskjed fra denne arbeidsplassen. Han flyttet da til Austertana der han drev et småbruk. Ekteparet hadde ikke selv barn, men adopterte pleiesønnen Rolf Lorentsen Schanche f. 1.6.1916, som overtok gårdsdriften etter adoptivforeldrene. Han er gift med Alfhild Rø. f. 24.11.1919 i Trondhjem. Rolf Schanche var 24 år i kommunestyret og ti år som ordfører. Vi­dere var han medlem av forliksrådet og mangeårig medlem i re­presentantskapet for Varanger Kraftlag. Han var en tid poståp­ner i Austertana og samvirkelagsbestyrer i Austertana. Han har også drevet egen forretning i Austertana og i Båtsfjord. De had­de tre barn og adoptivsønnen Martin Schanche, som på rallybanen har gjort Tana og Schanche-navnet verdenskjent.

-          Anton Markus Schanche f. 22.11.1881 var gift med Laura Tan­gen fra Alta De hadde sønnen Finn Ingolf.

-          Ingvarda Henriette som emigrerte til USA.

 

3. Karsten Schanche f. 1839 var handelsmann og poståpner på Mortensnes. Ved siden av dette hadde han gårdsdrift. Han var gift med søskenbarnet Juliane Wedege f. 1848 som var distriktsjordmor for Tana og Nesseby. De hadde barna

- Toralf f. 27.5.1876 i Nesseby og død 17.4.1945. Han var gift med Magna Øyen, f. 22.12.1879 i Kola og død 17.5.1963. I ung alder reiste Thoralf Schanche til Murmansk, der hans kusine Marie Kathrine Schanche (datter av Edvard Schanche i Polmak) var gift med handelsmannen Johan Peder Skjerseth. Thoralf med familie ble boende i byen Kola, der han drev forretninger frem til revolusjonen gjorde slutt på de norske handels-virksomheter på Kolahalvøya. Da forlot familiene Schanche og Skjerseth Murmansk og Kola og kom til Norge. Magna og Thoralf Schanche hadde barna Leif, Gerd og Marie. Leif, som var f. 19.9.1916, var offiser og gjorde tjeneste bl.a. som sjef for H.M. Kongens garde og som forsvarsattasje i Helsingfors.

- Einar Sofus, f. 18.5.1879 på Mortensnes og død 20.1.1887.

- Sigurd var født 1884 og ble boende på hjemstedet Han hadde en datter, Sigrid, som ble gift med Ole Sigvart Sivertsen fra Lyngseidet. De bosatte seg på hans hjemsted.

           

Ved inngangen til 1956 sto det å lese i avisen Finnmarken:

«Schanchenavnet på Mortensnes er borte.

Fredag den 30.12. avgikk poståpner Sigurd Schanche, Mortensnes, ved døden. Dermed er den siste representant for Schanche slekten i Mortensnes borte etter at navnet har levet her i 3 generasjoner. Sigurd Schanche var kjendt som en meget vennesæl mann og en god nabo. Han var en hjemmets mann som likte å ha folk om seg. Schanches hjem ble derfor et samlingssted for både unge og gamle, og der ble både lokale og andre problemer behørig drøftet »
           

  1. Anton Schanche. Emigrerte til Amerika
  2. Lorents Marius Schanche f. 1.4.1841
  3. Johanne Sofie Schanche f. 23.11.1850 og tvilling med  
  4. Antonette Schanche

            |

Eise Sofie f. 1.4.1816 er den eldste av døtrene. Hun ble gift to ganger, først med handelsmann på Hopseidet Hans Mikael Wedege, f. 1801 og død i 1844. De hadde barna:  

 

  1. Else Sofie Wedege f. 16 6.1835
  2. Henning Leonhard Wedege f. 7.6.1837. Bosatt på Finnkongkeila, død og begravet der.
  3. Johanne Garmine Wedege f.1840 og død 5.11.1891. Gift med han­delsmann på Hop Ole M. Mikalsen.
  4. Julie Elisabeth Wedege f. 11.11.1848 (omtalt ovenfor).

 

Else Sofie Schanche ble gift andre gang med Kornelius Joakim Mørk Fermann f. 1819, og deres barn var

  1. Ferdinand August Fermann f. 1848.
  2. Karoline Amalie Fermann f. 1854.
  3. Henriette Jørgine Fermann f. 1856.
  4. Katinka Jørgine Fermann f. 1859. Hun vokste opp som pleiedatter hos morbroren Nils Johan Vibe Schanche og druknet i Tanaelva.

 

Det var den yngre Else Sofie Wedege, f. 1835, som ga 20.000 kr av sin formue til restaurering av barnehjemmet Schanches Minne i Tana, som vi nedenfor får høre.

Ferdinand August Fermann ble gift med Pauline Paulsdatter f. 1853. De fikk barna:

-          Kornelia Amalie (Kora) f. 1886 i Gamvik

-          Elisabeth f. 1889.

-          Johan f. 1892.

-          Nils f. 1894.

 

Kora giftet seg med Karl Johnsen f. 1877 på Norskholmen. Han var igjen sønn av skolelærer, klokker og kirketolk Jens Johnsen, som var født 1845 i Rafsbotn i Alta og hustru Marie Johannesdatter f. 1846 i Muonio i Finland. Kornelia Amalie og Karl Johnsen bosatte seg i Rustefjelbma hvor de drev handel og senere utvidet virksomheten til å omfatte et gjestehus. Ved århundreskiftet ble dampskipsekspedisjonen flyttet fra Vagge til Smalfjord og veien Smalfjord - Rustefjelbma ble bygd. Da vokste også Rustefjelbma til et knutepunkt og sønnen Leif kunne bygge ut slik at det ble et betydelig gjestgiveri i Ruste­fjelbma.

Karl og Kornelia Amalie Johnsen hadde disse barna:

-          Aslaug f. 8.10.1907. Hun omkom i 1941 under reise med hurtig­ruteskipet «Richard With». Hun var gift med Bertrand Lauritsen fra Kirkenes

-          Aase Pauline f. 22.2.1910 og død 5.8.1986 på Tana Helsesenter. Hun var gift første gang med Nils Larsen f. 14.9.1899 i Storfjord i Nord­reisa og død 12.4.1962 i Karasjok. Nils Larsen kom til Tana i 1920-årene og etablerte et sagbruk i Boftsa. I 30-årene flyttet han sagbruket til Itkunjarga i Karasjok, hvor han drev sagbruk til sin død. Aase Pauline giftet seg andre gang med Ole Sannes.

-          Leif Anton f. 9.8.1911. Han var gift med Anna Elfrida (Frida) Røsåk f 16.5.1909 på Harøy i Romsdal. Hun døde 26.2.1981 på Tana Helsesenter. Gjestgiveriet, som Leif overtok etter foreldrene ble et betydelig gjestehus etter krigen med stor samfunnsmessig betydning. Gjest­giveriet rummet to møtesaler som var romslige etter den tids for­hold og ble nyttet til undervisningslokale for realskolen. Senere ble der også avviklet kurser og seminarer av ulike slag og møter og konferanser for kommune, region og fylkeskommune. Her var regelmessig arrangert «husmorferie», og med utgangspunkt i gjestgiveriet ble det arrangert elvebåtturer på Tanaelva Etter at gjestgiverdriften var opphørt, hadde Tana museum sin begynnelse med en «filial» i gjestgivergården i Rustefjelbma og Leif Johnsen som guide og avdelingsleder. 13. mars 1987 ble Leif Johnsen tildelt HM Kongens fortjenst­medalje i sølv for 40-årig virksomhet i reiselivets tjeneste. Ved siden av at han selv var ansett som en god ambassadør for nærin­gen, ga bedriften i sesongen arbeide for mange personer.

-          Turid Maria f. 7.7.1926 var gift med lensmann Arvid Holthe i Brumundal.

-          Før ekteskapet hadde Kornelia Amalie en datter — Sigune Simon­sen f. 7.12.1903 og død 2.12.1950. Hun var gift og hadde sju barn.

 

Juliane Marie, f. 9.5.1823 og død ugift 15.3.1846. Hun var nummer fem i søskenflokken og nummer to av jentene.

 

Margrethe Elisabeth, f. 1824 var nummer seks i søskenflokken. Hun ble gift første gang med handelsmann Ole Severin Hansen, som hand­let på Omgang og i Gamvik. De bodde på Nygård (Tanagård) på Langnes. Sammen hadde de barna

-          Joakim f. 8.5.1849, død 16.2.1924, som var styrmann og bosatt i Bergen.

-          Kristian,  f.  30.7 1851  og død  1210.1935.  Handelsfullmektig i Gamvik.

-          Nils f. 10.8.1852. Handelsfullmektig på Gullholmen

-          og tvillingene Olava og Johanna f. 1853.

 

Margrethe Elisabeth giftet seg andre gang med forstkandidat Edvard Gjertsen. De bodde en tid i Skogvokterboligen i Masjok. Denne går­den ble senere kjøpt av Johan Abraham Salamonsen, sønn av Salamon Kankaanranta fra Øvre Torneo. På denne gården hadde handels­huset på Gullholmen en filial, som Margrethe Elisabeth bestyrte sammen med sin datter Johanna.

Johanne Sofie f. 9.5.1826 og nummer sju i søskenflokken. Hun var gift med Nikolai Anton Eide, som var handelsmann på Omgang. Familien bodde i Tana, først på «Tanagaard» og siden på Birkelund De hadde i alle fall barna:

-          Johan Sofus f. 1856. Gikk teknisk skole og ble havneingeniør.

-          Ottar Fredrik f. 1862 Var skogtilsynsmann i Tana.

-          Sigurd f. 1862

-          Johanne Sofie f. 1866

-          Nikolai Anton f. 1870

-           

Hans Eilert f. 30.7.1829 og død 14.4.1906. Han var ikke gift, men hadde to barn som døde svært unge. Sammen med sin yngre bror Nils Vibe drev han handel i Gamvik, Omgang og på Gullholmen. I 1865 startet de med å bygge guanofabrikk i Vagge på østsiden av Tana-fjorden. Grunnmuren ble murt av gråstein fra området, og står den dag i dag som for over hundre år siden. Tømmeret ble hentet fra Anarjokdalen. Men etter få års drift brente fabrikken ned og ble ikke gjenreist. I alle fall i 1873 var Hans Eilert på Marienlund gård. Da var hans 79 år gamle mor vertinne for kong Oskar 2 og hans følge på 85 perso­ner. I 1865 bor Hans Eilert på Tanagaard, der han er oppført som «husfader» og selveiende handelsmann. Her bodde han under samme tak som den yngre bror Nils Vibe Schanche. I 1875 bor han enda på Tanagaard. Da er den yngre bror blitt til husfader. Men i folketellingen i år 1900 bor Hans Eilert på Marienlund. Da er han blitt eier av Marienund gård på omlag 1200 da dyrkbar mark, som han i 1905 testamenterte til «Børnehjem». I testamentet heter det bl.a. «Hjemmet skal bære navnet «Hans Schanches Minde Eiendommen Marien­lund». Og videre: «Skulde der i Tidens Løb blive oprettet Landbrugsskole i Tanen, skal Forvalterne have Ret til, dersom det ansees formaalstjenligt at fradele Eiendommen et Landareal af indtil 200 - to hundrede Maal der i Tilfelde da bliver at overlade frit til Landbrugsskolen.» Testamentet er dater 17. juli 1905 og er undertegnet av Hans E. Schanche med E. M. Noodt og Halfdan Holthe som vitterlighetsvitner.Etter Hans Schanches død ble eiendommen bestyrt av et legatstyre. Av midler som var stillet til rådighet av Nasjonalforeningen mot Tu­berkulosen, ble det reist en hovedbygning til barnehjemmet i midten av 20-årene. Bygningen ble imidlertid stående uferdig en tid. Men i Samemisjonens jubileumsskrift kan vi lese «Barnehjemmet Schanches Minde i Tana ble åpnet for drift i juli 1928 Fullt ferdig skal bygningen koste ca 100.000 kr som er tilveiebragt ved bidrag av «Nasjonalfore­ningen» 50.000 kr, av Anton Holmboe kr 25.000, av fru Vedege 20.000 kr og ca 6-7 000 kr innsamlet i Tana». Det har vært spekulert om det var sin mors tanker Hans Eilert etter­kom ved å testamentere eiendommen til veldedighet. For han mors hjem hadde også vært et hjem for foreldreløse og hjemløse barn. Ved siden av sine egne tolv barn, tok hun også til seg ett fosterbarn Og barnehjemmet var i familiens tanke. Hans Eilerts søster var gift med kjøpmann Mikael Wedege på Hopseidet, som skjenket betydelige be­løp til barnehjemmet. Det samme gjorde konsul Holmboe i Vardø, som også var i nær familie med Schancheslekten. En del av historien er også at eiendommen først ble tilbudt til med­lemmer av familien, men de aktuelle takket nei, fordi de allerede var etablert andre steder.

Juditte Amalie f. 14.3.1831 var niende barn og yngste datter tii Else Sofie og Johan Garmann Schanche.
Hun ble gift med forstmester Fritz Schilling, f. 1830. Han døde i 1873 ved at en stein falt over ham i skogen. Han var sønn av rittmester Schilling i Stange ved Mjøsa.

Nils Johan Christian Vibe Stockfleth Schanche, f. 10.3.1833, var yngste barn av Else Sofie og Johan Garmann Carstensen Schanche. Han er mest kjent under navnet Nils Vibe. At gutten fikk navn etter prost Nils Vibe Stockfleth henger sammen med at prosten var nær venn av familien og oppholdt seg meget hos Schanche sine, enten på Gullholmen eller på Marienlund. Flere av reisebrevene fra Stockfleth er skrevet under opphold hos familien Schanche. I denne tiden var det vanlig at det var et nært forhold mellom handelsstanden og geistlig­heten. Også Utsjok-presten Jakob Fellman gjorde flere besøk på Gull­holmen. Og han legger ikke skjul på flittig bruk av punsjbollen og husbondens gjestmilde «velkomstbeger ved elvestranden». Nils Vibe gikk Middelskole i Tromsø og var et år i Arkangelsk 1850-51 for å lære russisk. Han var handelsmann i Tana og Gamvik og sammen med broren eier av guanofabrikk. Gjennom firmaet «Handelshuset H & N Schanche» var han også skipsreder i og med at de anskaffet dampskipet «Fram», som gikk i fart på Tanafjorden fra 1871. Nils Vibe var ordfører for Tana herredsstyre 1868-76. Han var med­lem av en fiskerikommisjon for Finnmarken og Nordland, medlem av flere komiteer nedsatt av Amtstinget og formann i en komite som arbeidet med deling av Nesseby og Tana, samt en komite om havnean­legg. Han møtte også som varamann på Stortinget i 1867. Nils Vibe var gift med Wenche Marie Margrethe Schanche, datter av bankschef og konsul i Bergen Johan Garmann Schanche og hustru Abigael. De ble viet i Bergen domkirke i 1866. Brudgommen var fetter til brudens far. Ekteparet hadde ikke selv barn, men de tok til seg fire fosterbarn:

-          Hermann Carstensøn Schanche f.  1857, som var Nils Vibes brorsønn.

-          Wenke Strømsted f. 1869, som var datter av hustruens søskenbarn lensmann Kristian Strømsted i Vadsø.

-          Elinora Mikalsen f. 1869, som var datter av Ole M. Mikalsen og I. G. Wedege.

-          Kathinka Jørgine Fermann f. 1859. Druknet i Tanaelva.

 

Nils J. Chr. Vibe Schanche døde 8.12.1913 og hviler på Tana kirkegård på Langnes. Wenche Margrethe Marie Schanche døde i Tana 9. januar 1878.

Anmerkning/etterskrift

For forståelsen av beretningen, vil det være nødvendig å vite at gjestgiverretten, som var knyttet til handelsstedene i tidligere år, innebar at man forpliktet seg til å innlosjere reisende embetsfolk o.1. Det var altså ikke en «gjestgiverbevilling» i moderne mening, men handelsstedet hadde rom for offentlige tjenestemenn på tjenestereiser. Ordningen hadde sin bakgrunn i at de som var villige til å starte handelsvirksomhet i Finnmark, i den tiden ble fritatt for skatt og personlige avgifter i 20 år.

 

Polmak gjestgiveri og handelssted ble drevet av Johan Garmann Schanche fra 1832 til 1856, da sønnen
Carl Johan Schanche overtok driften og flyttet inn her. Deretter fortsatte hans nevø Edvard G. Schanche
virksomheten inntil den opphørte i 1890. Polmak gjestestue er Tana kommunes eldste bygning fra ca. 1795.
I dag er bygningen museum.                                                                                        (Foto Hans Brattestå)